Jeg har alltid vært den som har stått bakerst i køen, og sluppet alle forbi.
Men nå, etter snart 22 år er det endelig min tur. Nå skal endelig jeg få løpe over startstreken, og jeg skal læbbe som faen.
-fred og kjærleik-
.. ikke kast søppel i den!
Jeg har alltid vært den som har stått bakerst i køen, og sluppet alle forbi.
Men nå, etter snart 22 år er det endelig min tur. Nå skal endelig jeg få løpe over startstreken, og jeg skal læbbe som faen.
-fred og kjærleik-
Har du noensinne opplevd å drømme den samme drømmen flere ganger? Det har jeg. Ikke en type Martin Luther King drøm, (det også forsåvidt, men ikke i dette tilfellet). Jeg snakker om typen du drømmer om når en sover.
Følgende drøm har besøkt meg flere ganger, med både korte og lange mellomrom.
Er det kanskje noen der ute som har peiling på drømmetyding? Dog jeg egentlig har en anelse av hva den prøver å si.
Jeg er på et sted meg mange gode venner. Stemningen er på topp, vi hygger oss, spiller gitar rundt bålet, griller, drikker øl, alt er helt perfekt.
Plutselig våkner jeg og befinner meg helt alene på en stor sommerhytte med utsikt mot havet. Jeg går ut litt forvirra i en nydelig sommerkjole, helt barføtt. Sola skinner og jeg bestemmer meg for å gå en morgentur ned til stranda. Der ser jeg at et barn som er helt alene og holder på å drukne. Jeg løper ut i vannet, og svømmer utover for å redde ungen. Da jeg når henne, innser jeg at det er megselv jeg prøver å redde. I det jeg skal begynne å svømme mot land blir plutselig vannet iskaldt, og hele kroppen min blir lamma, slik at jeg ikke klarer å røre en muskel. Jeg begynner å synke lenger og lenger ned mot havets bunn, og ser mot stranden at der står det en stor gruppe mennesker som bare ser på, og at jenta jeg forsøkte å redde også står der, men som en helt annen.
Så våkner jeg.
Hva kan dette bety? anyone?
Bladene på trærne skifter farge. Votter og skjerf kommer ned fra loftet, og veden legges ved peisen. Det er høst! Den både sees, kjennes og luktes, og det er aldeles vidunderlig!
Ved siden av alt dette, er det nå for min del også sesong for å ta Tom Waits fram fra cd-hylla. Han har stått der i hele sommer og godgjort seg, og endelig kan han fylle mitt sinn med sin herlige stemningsfulle musikk og stemme.
I kveld sitter jeg og har en date med mr. Wais. Etter en herlig høstmiddag koser jeg meg under et pledd med noe rødt i glasset, rommet fylt med stearinlys, og med albumet ”Alice” som fyller rommet høststemning, varme, og hodet med tanker om livet, -fortid, nåtid og fremtid. Godt og vondt.
Høsten er så nydelig. En av de beste årstidene, etter min mening.
God aften, alle og en hver.
-fredogkjærleik-
Iført favorittkjolen min, ligger jeg i gresset med lukkede øyne.
Rundt meg er det en gruppe mennesker som er gode og gamle venner, og noen jeg nylig har stiftet bekjentskap til.
Sola varmer hele kroppen, og det dunker innenfra og ut i brystet fra høytalerne på scenen.
De bare føttene mine er fulle jord og grønske, og tærne er malt lilla.
Smaken av iskald øl, som renner nedover strupen som en vidunderlig bekk, gjør at hele kroppen prikker av glede – helt ut i fungertuppene.
Der ligger jeg og døser, samtidig mens jeg hører på og deltar i de harmoniske samtalene rundt meg, mens tærne vinker i takt med musikken.
Det er sommer. Det er festivaltid.
-fred og kjærleik-
Kjeder du deg? Er det ikke noe gøy på TV, ingen god bok å lese, eller er ingen ledige til å underholde deg? Frykt ikke lenger, hjelpen har nådd dine øyne. De eneste reglene du må huske på om du prøver på følgende er at du må være snill og grei, ikke skade andre og ikke tenke at forslagene er kjedelige, for da er du nemlig like langt. Pluss at du må høre på musikk som får deg til å gå av hengslene.
Noen eksempler:
Dette er bare noe av de uendelige mange morsomme tinga du kan gjøre dersom du kjeder deg! Men på en side er det jo litt morsomt å kjede seg også da.
-fred og kjærleik-
Jeg skjelver av opphisselse. Og litt fordi jeg fryser. Telefonen ligger ca. 10 cm unna meg. Musikken må ikke spilles for høyt, i tilfelle jeg ikke hører ringelyden. Klokka nærmer seg halv elleve. Er det for sæint? Han har sikkert ringt ei anna. Faen. Skrur opp musikken. Synger av full hals. Han har sikkert ikke valgt meg, så nå kan det være det samma. Synger høyere, mer innlevelse – reiser meg og gjør noen heftige bevegelser som er i takt og følelse med musikken. Plutselig! duruduru duruduru durudurudu! Magan knyter seg, hjertet hamrer, henda svetter.
-Hallo! Det er ….
-Ja hei, det er …
-Oi! Hei!
-Ja, hei!
samtalen fortsetter..
..
-jammen da snakkes vi da!
-det gjør vi! ringer når det nærmer seg!
-den er grei! vi snakkas! hadet!
-hei.
Hjertet banker hardere, magan flyr, hendene skjelver igjen.
Hele kroppen gjør et byks. Plutselig tar jeg meg selv i å hoppe opp og ned i senga etter at jeg har skrudd musikken på fult volum, og synger med alle mine krefter! Hopper ned tar telefonen og ringer min bestevenn – vedkommende svarer. Jeg roper: JEG HAR FÅTT ET STED Å BO I TRONDHEIM!
Jeg er offisielt verdens lykkeligste! Enda mer lykkelig enn en maiskolbe på to bæin, med ananashode, jordbærøyne og aspargesører!
HURRA!
-fred og kjærleik-
I dag våkna jeg klokka sju. Stod opp og lagde kaffe. Leste avisa som kom på døra. Gikk en tur. Støvsugde og vaska gulv. Bakte boller og brød. Dansa for meg selv til tøff musikk mens jeg tørka støv.
Klokka ni i kveld så jeg ned. Og innså; I dag har jeg gått med kun én sokk.
-fred og kjærleik-
Da jeg var lita hadde jeg høye ambisjoner om hva jeg ville bli når jeg ble stor. Jeg skulle nemlig bli postbud. Eller en som spilte på blokkfløyte. Jeg kunne jo tross alt tre melodier uten å bruke noter. Søppeltømmer var også en stor drøm, samt skogvokter. Men i skogen blir det mørkt om natta, og selv om jeg ikke var spesielt mørkeredd, så ble det litt for dumt å sitte i skogen mens de der hjemme spiste ferskt hjemmelaga brød til kvelds. Nei, postbud var det ideelle. Så som seksåring startet jeg en karriere i dette yrket. Jeg tegna tegning på tegning med korte beskjeder (som jeg fikk hjelp av storesøster til å skrive), som jeg la i konvolutter som ble merket med røde fargestifter: Til deg fra meg. Og øverst i det høyre hjørnet tegna jeg frimerker med stempel av et dyr på. Og deretter bar det rundt i nabolaget, med hatt og postsekk. Veldig ofte mottok naboene brev fra det hemmelige postbudet. Av og til var det til og med klistremerker eller karameller oppi konvolutten – alt ettersom hva jeg hadde klart å spare på fra lørdagsgodtet.
Det var godt det, å være liten og målbevist. Litt verre ble det når man ble større, der postbud og blokkfløytespiller ikke lenger var øverst på karrierelista. Men det var moro da det varte!
Har du levd ut den yrkesdrømmen du hadde som barn?
-fred og kjærleik-
Det beste jeg vet er.
Å le. Klemme trær. Danse i regnet. Leke i vannpytter. Spise ananas til det gjør vondt på tunga og litt til. Nyse. Gjøre folk glade – kjente og ukjente. Varme meg når jeg fryser. Tilbringe tid med dem jeg er glad i. Være blåhval. Gjøre absurde ting, slik at ukjente ser rart på meg og ler. Kjede meg. Dra på festivaler. Bade i havet. Si rare ting. Gå på loppemarked. Gå tur. Tenke. Hoppe. Skrive. Høre på musikk. Reise og oppleve andre kulturer og fotografere. Dette var noe av det beste jeg kan tenke meg i hele verden!
Hva er dine ting?
-fred og kjærleik-
I dag tok jeg og noen venner av meg oss turen til det nye og beryktede operahuset, for å sjekke hva all ståheien var angående det nye bygget. Jeg må innrømme at det var et ganske så flott mesterverk. Å gå og hoppe på taket var kjempemoro, spesielt da det begynte å regne, for da kom regnbua! Noe som var ganske så merkelig var en stor gjeng med uidentifiserbare skapninger, som rulla nedover taket. Og plutselig reiste de seg og løp mot hverandre og klemte i vei, før de omfavnet oss i all sin kjærlighet. De var kjempeskumle, men hadde også en uskyld og yndighet som samtidig gjorde de veldig søte!
Og når man først er på operahuset kan man vel ikke dy seg med å dra noen strofer fra en av verdens mest kjente opera schlagere. Tittelen kan jeg ei, men den går slik: A ahahahahahahahaa! Aahahahahahaha! Aahaha! Aahaha! Aahahahahahahahahaa haaaa hahaa! O.s.v. Personlig synes jeg selv at jeg mestra det musikalske utbruddet eksepsjonelt, folk som gikk forbi smilte og lo og ga tydelig tegn om at de satte stor pris på gratisforestillingen. Jeg tror jeg skal dra tilbake en dag og kanskje slå til med ”O sole mio!”. Jeg regner nemlig med at det er på operataket det er jeg skal bli oppdaga! Eller kanskje ikke. Eventuelt som en ny uidentifiserbar skapning? -fred og kjærleik-
